Kan man få startlån dersom man har gjeld?

Ja, det kan være mulig å få startlån selv om du har gjeld. Det avgjørende er ikke bare om du skylder penger, men hvor mye gjeld du har, hva slags gjeld det er, om du betaler som avtalt, og om kommunen mener at økonomien din tåler et nytt boliglån. De fleste voksne har en eller annen form for gjeld, og gjeld i seg selv stenger derfor ikke automatisk døren for kommunalt startlån.

Samtidig er gjeld et av de viktigste punktene kommunen vurderer når du søker. Startlån er et lån som skal betales tilbake, ikke en støtteordning uten ansvar. Kommunen må derfor være trygg på at du kan betale renter, avdrag og vanlige boutgifter uten at økonomien blir for stram.

Hvis du først vil forstå hvem ordningen er ment for, kan du lese mer om hvem som kan få startlån. Denne artikkelen handler spesielt om hvordan gjeld kan påvirke søknaden.

Gjeld betyr ikke automatisk avslag

Mange tror at man må være helt gjeldfri for å få startlån. Slik er det ikke. Kommunen vurderer den samlede økonomien din. Det betyr at den ser på både inntekt, gjeld, faste utgifter, familiesituasjon, bosituasjon og hva startlånet skal brukes til.

En person med noe gjeld kan likevel ha god betalingsevne. En annen person med lav gjeld kan ha så lav inntekt at startlån ikke er forsvarlig. Derfor finnes det ikke én enkel grense som gjelder for alle.

Kommunen spør i praksis: Klarer du å betale dette lånet, samtidig som du betaler den gjelden du allerede har og har nok penger igjen til vanlig livsopphold?

Kommunen ser på typen gjeld

All gjeld er ikke lik. Kommunen vil ofte vurdere typen gjeld, ikke bare totalbeløpet. Et studielån, et lite billån og dyr forbruksgjeld sier ulike ting om økonomien din.

Forbruksgjeld, kredittkortgjeld og aktive inkassosaker kan gjøre søknaden mer krevende. Slik gjeld kan tyde på at økonomien allerede er presset. Studiegjeld, for eksempel fra Lånekassen, vurderes ofte annerledes fordi vilkårene vanligvis er mer forutsigbare, men det er fortsatt gjeld som påvirker betalingsevnen.

Kommunen vil også se på om du betaler gjelden som avtalt. En gjeldspost som håndteres ryddig, er mindre problematisk enn gjeld som er misligholdt eller sendt til inkasso.

Forbruksgjeld kan svekke søknaden

Forbruksgjeld er ofte en utfordring i en startlånsøknad. Det kan være kredittkort, smålån, handlekontoer, refinansieringslån eller andre lån uten sikkerhet. Slike lån har ofte høy rente og kan gi store månedlige utgifter.

Hvis du har mye forbruksgjeld, kan kommunen bli usikker på om økonomien din tåler et boliglån i tillegg. Det gjelder særlig hvis gjelden har økt over tid, eller hvis du bruker kreditt for å dekke vanlige utgifter.

Det betyr ikke at startlån alltid er umulig, men du bør være forberedt på å forklare gjelden. Hvorfor oppstod den? Betaler du den ned? Har du laget en plan? Har du sluttet å ta opp ny gjeld? Slike spørsmål kan ha mye å si.

Inkasso og betalingsanmerkninger gjør vurderingen strengere

Hvis gjelden har gått til inkasso, eller du har betalingsanmerkning, blir saken mer alvorlig. Kommunen må da vurdere om økonomien din er under kontroll, eller om et nytt lån kan føre til nye betalingsproblemer.

Aktive inkassosaker uten betalingsavtale kan svekke søknaden betydelig. Det samme gjelder hvis du har mange uavklarte krav, trekk i lønn eller trygd, eller ikke har oversikt over hvem du skylder penger.

Har du derimot ryddet opp, inngått betalingsavtaler eller betalt ned gamle krav, bør dette dokumenteres. Du kan lese mer om dette i artikkelen om startlån med betalingsanmerkning.

Studiegjeld må tas med i vurderingen

Studiegjeld fra Lånekassen må alltid oppgis når du søker startlån. Selv om studielån ofte har andre vilkår enn forbrukslån, påvirker det fortsatt hvor mye du kan betale hver måned.

Kommunen trenger å vite hvor mye studiegjeld du har, og hva du betaler. Hvis du har betalingsutsettelse, redusert terminbeløp eller andre ordninger, bør dette dokumenteres dersom det har betydning for økonomien.

Lånekassen har ikke noen direkte rolle i selve startlånsordningen. Startlån behandles av kommunen og er knyttet til Husbankens ordning. Men studielån kan likevel være viktig i regnestykket fordi det påvirker betalingsevnen din.

Husbanken og kommunens rolle

Startlån er en kommunal låneordning der kommunen behandler søknaden og fatter vedtak. Husbanken har en sentral rolle fordi ordningen er knyttet til Husbankens startlånsordning og rammer, men det er kommunen som vurderer søknaden din i praksis.

Det betyr at du ikke søker direkte til Husbanken som privatperson når du skal ha startlån. Du søker til kommunen. Kommunen vurderer om du er i målgruppen, om økonomien er forsvarlig, og om boligen eller formålet passer inn i ordningen.

Derfor kan praksis også variere noe fra kommune til kommune. Likevel vil hovedspørsmålene ofte være de samme: Har du et reelt boligbehov? Får du ikke tilstrekkelig lån i vanlig bank? Har du betalingsevne? Og vil startlånet gi en varig boligløsning?

Betalingsevne er viktigere enn om du har gjeld

Det viktigste er om du har betalingsevne. Betalingsevne betyr at du har nok inntekt til å betale både eksisterende gjeld, nytt startlån, boutgifter og vanlig livsopphold.

Kommunen vil se på hva du har igjen etter at faste utgifter er betalt. Hvis det blir for lite igjen til mat, transport, klær, strøm, forsikring, barn og andre nødvendige utgifter, kan søknaden bli avslått.

Dette gjelder selv om du har et sterkt boligbehov. Startlån skal ikke føre deg inn i en situasjon der du får kjøpt bolig, men ikke klarer å beholde den.

Gjeldsgraden kan påvirke hvor mye du kan få

Hvor mye gjeld du allerede har, kan påvirke hvor mye startlån du eventuelt kan få. Hvis du har høy samlet gjeld, kan kommunen mene at det ikke er rom for et stort boliglån.

Dette kan gjelde selv om du betaler gjelden som avtalt. Et høyt samlet gjeldsnivå binder opp inntekten din og gjør økonomien mer sårbar. Hvis renten øker, strømmen blir dyrere eller uforutsette utgifter oppstår, kan det bli vanskelig å betale alt.

Derfor kan kommunen gi avslag, redusere lånebeløpet eller be deg finne en rimeligere bolig. I noen tilfeller kan kommunen også mene at du bør rydde opp i gjelden før startlån kan være aktuelt.

Kan startlån brukes til å refinansiere gjeld?

Startlån er først og fremst en boligordning. Det kan brukes til å kjøpe bolig, beholde bolig, tilpasse bolig eller i noen tilfeller refinansiere dersom formålet er å sikre en varig boligsituasjon.

Det betyr at startlån normalt ikke brukes bare for å samle dyr forbruksgjeld. Hvis du leier bolig og ønsker å refinansiere kredittkortgjeld, er det vanligvis ikke dette startlån er ment for.

Men hvis du eier bolig og står i fare for å miste den på grunn av gjeld eller mislighold, kan kommunen i noen tilfeller vurdere refinansiering med startlån. Da må kommunen mene at refinansieringen faktisk gjør økonomien bærekraftig og gjør det mulig å beholde en egnet bolig.

Du kan lese mer om bruksområdene i artikkelen om hva startlån kan brukes til.

Gjeld kan også vise hvorfor banken sier nei

En grunn til at mange søker startlån, er at banken sier nei. Gjeld kan være en av årsakene. Banken kan mene at du har for høy gjeldsgrad, for lite egenkapital eller for svak økonomi etter bankens regler.

Et bankavslag kan være nyttig dokumentasjon i søknaden til kommunen. Det viser at du har forsøkt vanlig finansiering, og at startlån kan være nødvendig dersom du skal få en egnet bolig.

Samtidig er ikke et bankavslag nok alene. Kommunen gjør sin egen vurdering. Den kan si ja der banken sier nei, men den kan også si nei hvis den mener at økonomien ikke tåler et lån.

Les gjerne mer om forskjellen på startlån eller vanlig boliglån hvis du er usikker på hvilken vei som passer best.

Manglende egenkapital og gjeld samtidig

Mange som har gjeld, mangler også egenkapital. Dette kan gjøre søknaden mer krevende, men ikke nødvendigvis umulig. Ordinært kommunalt startlån kan i noen tilfeller gis uten egenkapital, men kommunen må være trygg på at lånet er forsvarlig.

Hvis du både har mye gjeld og ingen sparepenger, vil kommunen se nøye på hvorfor situasjonen er slik. Har du hatt lav inntekt over lang tid? Har høy husleie gjort sparing umulig? Har gjelden oppstått etter sykdom, samlivsbrudd eller arbeidsledighet? Eller har du hatt et forbruk som ikke passer med inntekten?

Forklaringen kan ha betydning. Kommunen vurderer ikke bare tallene, men også om økonomien fremover ser mer stabil ut enn den har gjort tidligere.

Du kan lese mer i artikkelen om egenkapital og kommunalt startlån.

Dokumentasjon på gjeld er helt nødvendig

Når du søker startlån, må du dokumentere gjelden din. Kommunen trenger en fullstendig oversikt for å kunne vurdere betalingsevnen din.

Dette kan omfatte:

• studielån
• forbrukslån
• kredittkortgjeld
• billån
• privat gjeld
• inkassosaker
• betalingsavtaler
• utleggstrekk
• eksisterende boliglån

Hvis du ikke oppgir all gjeld, kan søknaden bli feil vurdert. Det kan også svekke tilliten til opplysningene du gir. En ryddig og ærlig gjeldsoversikt er derfor viktig.

Du finner en bredere oversikt over nødvendige vedlegg i artikkelen om hvilken dokumentasjon du trenger når du søker.

Hva hvis du har privat gjeld?

Privat gjeld må også oppgis. Det kan være lån fra familie, venner, tidligere samboer eller andre private personer. Selv om gjelden ikke alltid vises på samme måte som bankgjeld, påvirker den økonomien din.

Kommunen vil vite hvor mye du skylder, hvem du skylder penger, om det finnes en skriftlig avtale, og hvor mye du betaler hver måned. Hvis et privat lån egentlig er en gave, bør det dokumenteres som gave. Hvis det skal betales tilbake, er det gjeld.

Det kan være fristende å la privat gjeld stå utenfor søknaden, men det er en dårlig idé. Kommunen trenger hele bildet for å vurdere om startlån er forsvarlig.

Hva hvis du har gjeldsordning?

Gjeldsordning gjør en startlånsøknad mer komplisert. Dersom du er i gjeldsordning, er økonomien din allerede regulert gjennom en egen ordning. Kommunen må da vurdere svært nøye om et startlån er mulig, lovlig og økonomisk forsvarlig i din situasjon.

For noen kan startlån være lite realistisk mens gjeldsordningen pågår. For andre kan det være aktuelt å vurdere boligspørsmålet senere, når økonomien er mer avklart. Dette vil avhenge av situasjonen din, inntekten din, gjeldsordningen og kommunens vurdering.

Hvis du har gjeldsordning, bør du være ekstra nøye med dokumentasjon. Du bør også forklare tydelig hvorfor du søker startlån, og hvordan lånet eventuelt skal passe inn i økonomien.

Hva kan styrke søknaden hvis du har gjeld?

En søknad kan bli sterkere selv om du har gjeld, dersom du viser at økonomien er under kontroll. Det handler ikke nødvendigvis om å være gjeldfri, men om å vise at gjelden håndteres på en ryddig måte.

Dette kan styrke søknaden:

• du betaler gjelden som avtalt
• du har full oversikt over alle krav
• du har faste inntekter
• du har sluttet å ta opp ny forbruksgjeld
• du har betalingsavtaler der det trengs
• du søker om en nøktern bolig
• du har dokumentert bankavslag
• du har forklart hvorfor startlån gir en bedre boligsituasjon

Det kan også styrke saken hvis du kan vise at boutgiftene etter startlån blir omtrent på nivå med eller lavere enn dagens husleie, så lenge totaløkonomien ellers er forsvarlig.

Hva kan svekke søknaden?

Gjeld kan svekke søknaden hvis den viser at økonomien er ustabil. Dette gjelder særlig hvis du har mye dyr gjeld, aktive inkassosaker, manglende betalingsavtaler eller stadig tar opp nye lån.

Søknaden kan også svekkes hvis du ikke har oversikt. Hvis kommunen må bruke mye tid på å finne ut hvem du skylder penger, hvor mye du betaler og hva som er uavklart, blir saken vanskeligere.

En annen svakhet er å søke om en for dyr bolig. Hvis du allerede har gjeld, må boligvalget være ekstra realistisk. Høye felleskostnader, høy fellesgjeld eller stort oppussingsbehov kan gjøre at kommunen sier nei.

Bør du betale ned gjeld før du søker?

Det kan være lurt å betale ned gjeld før du søker, særlig hvis det gjelder dyr forbruksgjeld, kredittkort eller små inkassokrav. Mindre gjeld kan gi bedre betalingsevne og gjøre søknaden mer oversiktlig.

Men det er ikke alltid mulig å betale ned alt før du søker. Hvis du har lav inntekt og høy husleie, kan det være begrenset hvor mye du klarer. Da bør du heller vise at du har kontroll, at du betaler etter avtale, og at du ikke tar opp ny gjeld.

Hvis du står i fare for å miste boligen, kan det også være nødvendig å søke før alt er ryddet opp. Da bør søknaden forklare situasjonen grundig.

Lag et realistisk budsjett

Et budsjett kan være nyttig når du har gjeld. Det viser kommunen hvordan økonomien din faktisk ser ut måned for måned.

Budsjettet bør vise inntekt, dagens boutgifter, gjeldsbetaling, mat, strøm, transport, forsikring, barneutgifter og andre faste kostnader. Du bør også forsøke å vise hvordan budsjettet vil se ut etter et eventuelt boligkjøp.

Ikke lag et budsjett der alt bare går opp hvis du kutter bort nødvendige utgifter. Kommunen vil vurdere om tallene er realistiske. Et ærlig budsjett er bedre enn et optimistisk budsjett.

Forklar hvorfor startlån vil gjøre situasjonen bedre

Når du har gjeld, er det ekstra viktig å forklare hvorfor startlån vil gi en bedre situasjon. Kommunen må se at lånet ikke bare legger mer gjeld på toppen av en allerede presset økonomi.

For noen kan startlån gi lavere eller mer forutsigbare boutgifter enn høy husleie. For andre kan det gi stabilitet for barn, mulighet til å beholde bolig etter samlivsbrudd, eller en mer egnet bolig ved helseutfordringer.

Forklaringen bør være konkret. Skriv hva som er problemet i dag, hva startlånet skal løse, og hvorfor løsningen er realistisk.

Slik bør du tenke før du søker

Før du søker startlån med gjeld, bør du stille deg noen ærlige spørsmål. Har du full oversikt over gjelden? Betaler du som avtalt? Har du sluttet å ta opp ny dyr gjeld? Har du nok inntekt til både bolig og livsopphold? Søker du om en bolig som faktisk passer økonomien?

Du bør også sette deg inn i hva kommunen vurderer når du søker. Da blir det lettere å lage en søknad som svarer på de spørsmålene kommunen faktisk må ta stilling til.

Hvis du allerede er i gang med søknaden, kan det også være nyttig å lese hvordan du kan øke sjansen for å få ja. En ryddig søknad er ekstra viktig når økonomien inneholder flere gjeldsposter.

Gjeld må forklares, ikke skjules

Det viktigste rådet er å være åpen. Gjeld er ikke nødvendigvis et hinder for startlån, men skjult eller uavklart gjeld kan være et stort problem. Kommunen må kunne stole på at opplysningene i søknaden er riktige.

Har du gjeld, bør du vise hele bildet. Hva skylder du? Hva betaler du? Hva er under kontroll? Hva er eventuelt fortsatt vanskelig? Når kommunen ser at du har oversikt og tar ansvar, blir det lettere å vurdere om startlån kan være forsvarlig.

Startlån kan være mulig selv om du har gjeld, men søknaden må vise at boliglånet ikke gjør økonomien farligere. Den må vise at lånet kan gi en tryggere bosituasjon, og at du har nok betalingsevne til å håndtere både eksisterende gjeld og nye boutgifter over tid.