Hvor mye kan man få i startlån?

Hvor mye du kan få i startlån, avhenger av økonomien din, boligbehovet ditt, prisnivået der du bor og kommunens vurdering. Det finnes ikke ett fast beløp som gjelder for alle. Noen får startlån som dekker hele boligkjøpet, mens andre får startlån som et tillegg til vanlig boliglån i bank.

Kommunalt startlån er en behovsprøvd ordning. Det betyr at kommunen må vurdere saken din individuelt. Den ser blant annet på inntekt, gjeld, faste utgifter, egenkapital, dagens bosituasjon og hvilken bolig du ønsker å kjøpe eller beholde. Husbanken har en sentral rolle i ordningen, men det er kommunen som behandler søknaden og avgjør hvor mye du eventuelt kan få.

Hvis du først vil forstå hvem ordningen gjelder for, kan du lese mer om hvem som kan få startlån. Denne artikkelen går nærmere inn på hvordan kommunen vurderer selve lånebeløpet.

Det finnes ikke én fast maksgrense for alle

Mange søker etter en konkret maksgrense for startlån. Det er forståelig, men svaret er sjelden så enkelt. Startlån fastsettes ikke etter en nasjonal tabell der alle får samme beløp. Lånebeløpet vurderes ut fra din økonomi og boligmarkedet i kommunen.

En bolig som regnes som nøktern i Oslo, kan koste langt mer enn en nøktern bolig i en mindre kommune. Samtidig kan en søker i en mindre kommune ha lavere inntekt eller svakere betalingsevne. Derfor kan ikke beløpet vurderes løsrevet fra både personen og stedet.

Kommunen må vurdere hva som er en egnet bolig for deg, hva den koster, og om du kan betale lånet over tid. Det betyr at to personer kan få svært ulike lånebeløp, selv om begge søker om startlån.

Kommunen vurderer betalingsevnen din først

Det viktigste spørsmålet er ikke hvor mye du ønsker å låne, men hvor mye du kan betjene. Betalingsevne betyr at du må ha nok inntekt til å betale renter, avdrag, felleskostnader, kommunale avgifter, strøm, forsikring og andre vanlige boutgifter.

I tillegg må du ha nok penger igjen til vanlig livsopphold. Kommunen skal ikke gi deg et lån som gjør at økonomien blir uforsvarlig trang. Selv om du har et sterkt behov for bolig, kan du derfor få avslag eller lavere lånebeløp dersom kommunen mener at økonomien ikke tåler mer.

Dette er grunnen til at startlån ikke bare handler om boligpris. En bolig kan være nøktern og egnet, men likevel for dyr for akkurat din økonomi.

Inntekten din har stor betydning

Inntekten din er et av de viktigste punktene når kommunen vurderer hvor mye du kan få i startlån. Kommunen ser både på hvor høy inntekten er, hvor stabil den er, og hvor lenge den kan forventes å vare.

Fast lønn, uføretrygd, pensjon og andre stabile inntekter kan være enklere å vurdere enn svært varierende inntekt. Har du midlertidig jobb, sesonginntekt, ekstravakter eller kortvarige ytelser, kan kommunen være mer forsiktig.

Det betyr ikke at du må ha høy inntekt for å få startlån. Ordningen er nettopp laget for personer som ofte har lavere inntekt enn vanlige bankkunder. Men inntekten må være høy nok til at lånet kan betales.

Gjeld kan redusere hvor mye du får

Har du gjeld fra før, kan det redusere hvor mye startlån du kan få. Kommunen må se hvor mye av inntekten din som allerede går til andre lån og betalingsforpliktelser.

Forbruksgjeld, kredittkortgjeld, billån, privat gjeld, inkasso og studielån kan alle påvirke vurderingen. Studielån fra Lånekassen er ikke en del av selve startlånsordningen, men det er gjeld som kan påvirke betalingsevnen din. Derfor må det tas med i regnestykket dersom du har det.

Har du mye gjeld, kan kommunen mene at du ikke har rom for et stort startlån. I noen tilfeller kan kommunen også mene at du først må rydde opp i gjelden før startlån er aktuelt.

Du kan lese mer om dette i artikkelen startlån dersom man har gjeld.

Egenkapital kan påvirke lånebehovet

Hvis du har egenkapital, kan det redusere hvor mye du trenger å låne. Egenkapital kan være sparepenger, BSU, arv, gave eller penger fra salg av tidligere bolig.

Ved vanlig boliglån i bank er egenkapital ofte et strengt krav. Ved ordinært kommunalt startlån kan kommunen i noen tilfeller gi fullfinansiering, men egenkapital er likevel en del av vurderingen. Har du oppsparte midler, vil kommunen se på hvordan de kan brukes.

Mangler du egenkapital, betyr ikke det automatisk avslag. Men kommunen vil vurdere hvorfor du ikke har klart å spare, om problemet er langvarig, og om du likevel har økonomi til å betjene lånet.

Les gjerne mer om dette i artikkelen om egenkapital for kommunalt startlån.

Startlån kan dekke hele boligkjøpet

I noen saker kan startlån dekke hele boligkjøpet. Dette kalles ofte fullfinansiering. Da gir kommunen lån til hele kjøpesummen, og i noen tilfeller også nødvendige omkostninger.

Fullfinansiering kan være aktuelt for personer som ikke får vanlig banklån, men som kommunen mener har betalingsevne nok til å eie en nøktern bolig. Dette kan for eksempel gjelde personer med stabil trygdeinntekt, enslige forsørgere, barnefamilier eller andre som er varig vanskeligstilt på boligmarkedet.

Det betyr likevel ikke at fullfinansiering er en rettighet. Kommunen må vurdere om beløpet er forsvarlig, om boligen er egnet, og om søkeren er i målgruppen.

Startlån kan også gis som toppfinansiering

Startlån kan også gis som toppfinansiering sammen med vanlig banklån. Da gir banken en del av lånet, mens kommunen gir startlån for resten.

Dette kan være aktuelt hvis banken er villig til å gi hoveddelen av finansieringen, men ikke nok til at du kan kjøpe en egnet bolig. Kanskje mangler du egenkapital, eller banken mener at risikoen blir for høy uten kommunal medfinansiering.

I slike saker blir startlånet lavere enn om kommunen finansierer hele kjøpet. Men det kan likevel være nok til at boligkjøpet blir mulig. Du kan lese mer om forskjellen i artikkelen startlån eller vanlig boliglån.

Boligprisen må være nøktern

Hvor mye du kan få i startlån, henger tett sammen med hvilken bolig du søker om å kjøpe. Kommunen skal ikke finansiere en dyrere bolig enn nødvendig. Boligen må være nøktern og egnet.

Nøktern betyr ikke alltid billigst mulig. En barnefamilie kan trenge mer plass enn en enslig søker. En person med funksjonsnedsettelse kan trenge en bolig med heis, trinnfri adkomst eller annen praktisk tilrettelegging. En eldre person kan trenge en lettstelt bolig med lavere vedlikeholdsbehov.

Men boligen må fortsatt være realistisk. Hvis du søker om startlån til en bolig med høy pris, høy fellesgjeld, store felleskostnader eller stort oppussingsbehov, kan kommunen si nei eller redusere lånebeløpet.

Felleskostnader og fellesgjeld teller også

Mange ser bare på kjøpesummen når de vurderer bolig. Kommunen ser på mer enn det. Hvis du kjøper borettslagsleilighet, kan felleskostnader og fellesgjeld ha stor betydning.

En bolig med lav prisantydning kan likevel bli dyr hvis felleskostnadene er høye. Felleskostnader kan dekke renter på fellesgjeld, avdrag, vedlikehold, forsikring, varmtvann, kommunale avgifter eller andre kostnader. Dette påvirker hvor mye du faktisk må betale hver måned.

Kommunen vurderer derfor den totale boutgiften, ikke bare lånebeløpet. En bolig kan være innenfor kjøpesummen du ønsker, men likevel for dyr i praksis.

Omkostninger kan inngå i vurderingen

Når du kjøper bolig, kommer det ofte omkostninger i tillegg til kjøpesummen. Dette kan være dokumentavgift, tinglysingsgebyr og andre kostnader. Ved kjøp av borettslagsbolig er omkostningene ofte lavere enn ved selveierbolig, men fellesgjeld og felleskostnader kan være viktigere.

Kommunen kan i noen tilfeller ta hensyn til omkostninger når startlånet beregnes. Hvis du mangler egenkapital, kan dette være avgjørende. Det hjelper lite å få lån til selve kjøpesummen hvis du ikke har penger til nødvendige kostnader ved kjøpet.

Samtidig må totalbeløpet fortsatt være forsvarlig. Jo mer som lånes, desto høyere blir de månedlige kostnadene.

Startlån kan brukes til mer enn boligkjøp

Hvor mye du kan få, avhenger også av hva lånet skal brukes til. Startlån kan brukes til kjøp av bolig, men også til å beholde bolig, tilpasse bolig, utbedre bolig eller i noen tilfeller refinansiere for å sikre en varig bosituasjon.

Hvis lånet skal brukes til tilpasning eller utbedring, vil kommunen se på kostnadsoverslag, behovet for tiltaket og om beløpet er rimelig. Hvis lånet skal brukes til å beholde bolig etter samlivsbrudd eller økonomiske problemer, vil kommunen vurdere hva som faktisk skal til for at løsningen blir trygg.

Du finner en bredere forklaring i artikkelen om hva startlån kan brukes til.

Kommunen kan gi lavere beløp enn du søker om

Det er mulig å få innvilget lavere startlån enn du søker om. Kommunen kan mene at du er i målgruppen, men at ønsket lånebeløp er for høyt.

Da kan kommunen gi et lavere finansieringsbevis eller be deg lete etter en rimeligere bolig. Dette betyr ikke nødvendigvis at søknaden er mislykket. Det kan bety at kommunen ser mulighet for startlån, men bare innenfor en lavere ramme.

Hvis du får et lavere beløp enn ønsket, bør du vurdere om det finnes en nøktern bolig innenfor rammen. Det kan også være aktuelt å se på andre områder, mindre bolig eller bolig med lavere felleskostnader.

Du kan få avslag selv om boligbehovet er reelt

Det er viktig å skille mellom boligbehov og låneevne. Du kan ha et tydelig og alvorlig boligbehov, men likevel få avslag hvis kommunen mener at lånet blir for høyt for økonomien din.

Dette kan være vanskelig å akseptere, men kommunen skal ikke sette deg i en situasjon der du risikerer å miste boligen kort tid etter kjøpet. Hvis marginene er for små, kan avslag være begrunnet med at løsningen ikke er økonomisk forsvarlig.

Hvis du har fått avslag, kan artikkelen om vanlige grunner til avslag være nyttig å lese.

Finansieringsbevis viser hvor mye du kan kjøpe for

Hvis kommunen innvilger startlån før du har funnet en konkret bolig, kan du få et finansieringsbevis. Dette viser hvor mye du kan låne, og gir deg en ramme når du skal lete etter bolig.

Et finansieringsbevis kan være nyttig i kontakt med megler og selger. Det viser at finansieringen er vurdert. Likevel betyr det ikke at kommunen automatisk godkjenner enhver bolig innenfor beløpet.

Kommunen kan fortsatt vurdere om den konkrete boligen er egnet, nøktern og forsvarlig. Hvis boligen har for høye kostnader eller ikke passer behovet ditt, kan den bli avvist selv om prisen ligger innenfor rammen.

Hvorfor beløpet kan variere mellom kommuner

Startlån behandles lokalt. Derfor kan beløpene variere mellom kommuner. Boligmarkedet er forskjellig, og kommunene kan ha ulike retningslinjer, ulik pågang og ulike prioriteringer.

I en kommune med høye boligpriser må et nøkternt boligkjøp kanskje finansieres med et høyere beløp enn i en kommune med lavere priser. Samtidig må søkeren fortsatt ha betalingsevne. Høye boligpriser betyr ikke at kommunen kan gi ubegrenset lån.

Dette er en av grunnene til at det ikke er mulig å gi et generelt beløp som passer for alle. Startlån vurderes alltid i sammenheng med lokale forhold og personlig økonomi.

Eksempler på hva som påvirker lånebeløpet

Forhold	Hvordan det kan påvirke startlånet
Stabil inntekt	Kan gjøre det lettere å vurdere betalingsevnen og fastsette lånebeløp.
Høy gjeld	Kan redusere hvor mye du kan få, eller føre til avslag.
Manglende egenkapital	Kan gjøre startlån aktuelt, men gir ikke automatisk rett til fullfinansiering.
Høye felleskostnader	Kan gjøre en bolig for dyr, selv om kjøpesummen virker lav.
Barnefamilie med behov for stabilitet	Kan styrke boligbehovet, men lånet må fortsatt være forsvarlig.
Betalingsanmerkning	Kan gjøre kommunen mer forsiktig og kreve bedre dokumentasjon.
Rimelig og egnet bolig	Kan gjøre det lettere å få innvilget et realistisk lånebeløp.

Hvordan kan du få en realistisk vurdering?

For å få en realistisk vurdering bør du sende en ryddig søknad med god dokumentasjon. Kommunen må se inntekt, gjeld, faste utgifter, dagens bosituasjon, bankavslag og eventuelle særlige behov.

Hvis du allerede har funnet en bolig, bør du legge ved opplysninger om kjøpesum, felleskostnader, fellesgjeld, boligtype og eventuelle nødvendige utbedringer. Hvis du ikke har funnet bolig, kan kommunen i noen tilfeller vurdere hvor mye du kan få gjennom et finansieringsbevis.

Du kan lese mer om vedlegg i artikkelen om hvilken dokumentasjon du trenger.

Ikke legg inn bud før finansieringen er avklart

Hvis du lurer på hvor mye du kan få i startlån, bør du avklare dette før du legger inn bud på bolig. Et bud er bindende, og det kan bli svært vanskelig hvis du byr uten sikker finansiering.

Startlån tar ofte lenger tid å få behandlet enn vanlig bankfinansiering. Kommunen må vurdere både deg og boligen. Derfor bør du ikke basere deg på at søknaden blir ferdig i siste øyeblikk før budfristen.

Les gjerne mer om behandlingstid på søknad om startlån hvis du planlegger boligkjøp og trenger finansieringen raskt.

Hva hvis beløpet ikke er nok?

Hvis kommunen gir deg lavere startlån enn du hadde håpet, betyr det at du må vurdere alternativene. Kanskje må du se etter rimeligere bolig, lavere felleskostnader eller et annet område. Kanskje må du vente, spare mer, betale ned gjeld eller forsøke å kombinere startlån med banklån.

Det kan også være nyttig å be kommunen forklare hvordan beløpet er beregnet. Da får du bedre innsikt i hva som begrenser lånerammen. Er det inntekten, gjelden, livsoppholdet, boligkostnadene eller noe annet?

Når du vet hva som trekker ned, kan du lettere vurdere hva som kan forbedres før en ny søknad eller ny vurdering.

Slik kan du øke sjansen for riktig lånebeløp

Du øker sjansen for en riktig vurdering ved å være konkret og realistisk. Søknaden bør vise hva du trenger, hvorfor du trenger det, og hva økonomien faktisk tåler.

Dette kan hjelpe:

• legg ved fullstendig dokumentasjon
• vis bankavslag eller hvor mye banken kan tilby
• oppgi all gjeld, også studielån og privat gjeld
• forklar hvorfor dagens bolig ikke fungerer
• velg en nøktern bolig
• ta med felleskostnader og andre boutgifter i vurderingen
• lag et realistisk budsjett
• unngå ny forbruksgjeld mens søknaden behandles

For flere praktiske råd kan du lese artikkelen slik øker du sjansen for å få ja.

Startlån skal passe både behovet og økonomien

Hvor mye du kan få i startlån, handler til slutt om balansen mellom behov og betalingsevne. Kommunen må se at du har et reelt boligproblem, men også at lånet kan betales over tid.

Du kan derfor ikke regne med å få akkurat det beløpet du ønsker. Kommunen kan innvilge hele beløpet, gi lavere låneramme eller avslå søknaden. Vurderingen avhenger av inntekt, gjeld, egenkapital, boligpris, lokale forhold og om boligen er nøktern og egnet.

Et godt utgangspunkt er å tenke praktisk: Hvor mye bolig trenger du egentlig, hva koster en nøktern løsning der du bor, og hva tåler økonomien din måned etter måned? Når disse tingene henger sammen, er det lettere for kommunen å vurdere om startlån kan være riktig løsning.